Dag 4
Og vi er nesten i mål…



Refleksjoner rundt tema på veggmaleriet:
Kommunikasjon kan brukes som et våpen, og dermed kan den forårsake gode eller dårlige resultater som igjen har konsekvenser.
Kommunikasjon er som et våpen, den trenger drivstoff og verktøy for å kunne brukes.
Kommunikasjon er som et tre. Trær trenger næring og oppfølging. Hvis de får det bærer de ofte frukt. Smakfull eller smakløs, spiselig eller giftig, avhengig av hva slags tre vi vil dyrke!
Da er spørsmålet hva slags kommunikasjon vi vil fremme? Hva slags konsekvenser har forskjellige kommunikasjonsmåter? Er vi bevisste på hvordan vi kommuniserer med hverandre? Kommuniserer vi egentlig når vi lar være?
På veggmaleriet ser vi de første menneskene på jorda. De står nær hverandre, ansikt til ansikt. Det viser hvordan menneskets historie begynte; først i møte med den andre utvikler vi oss. Kommunikasjon er bindeleddet til alle de utallige menneskene som har kommet etter Adam og Eva. Vi mennesker som de fleste andre vesenene er nødt til å kommunisere, ingen kan overleve alene.
Dagens verden ser vi i treet. En blanding av gode og onde stunder i menneskets historie. Dårlig, ubevisst eller ingen kommunikasjon fører til ødeleggelse av de fine greinene på treet. Mens gode og bevisste kommunikasjonsmåter vil gi greinene en sjanse til å vokse mer og blomstre. Menneskelig kommunikasjon har større effekt på omgivelsene, og noen gang kan den være like sterkt som maseødeleggelsesvåpen!
Det er alltid lettest å gi opp, men ikke alle tenker at det faktisk alltid er mulig med en ”vinn-vinn” situasjon. Er vi alle klare over at det kan være mulig?! Er vi klare over at det egentlig kan være mulig for alle greinene i treet å blomstre samtidig?
Å være bevisst på hva slags konsekvenser mitt valg for kommunikasjonstype får er en utfordring som hver av oss møter hele tiden i hverdagen. Mine resultater er ikke bare for meg selv, de er en del av et helhetsbilde for hele treet. Hvis en grein i treet er ødelagt, så vil det vises på treets bilde!








